Språklige forhold i middelalderen

Beowulf manuskriptet er et gammelengelsk heltedikt som har fått status som Englands nasjonalepos. Det ble skrevet av en ukjent skald rundt år 700 e. Kr. Det er det eneste store angelsaksiske heltekvadet vi kjenner idag.

Her skal jeg prøve meg på å oversette 6 av de 3183 verselinjene i kvadet. Strofen går mer eller mindre slik:

Så da det nærmet seg morgen
fulgte de etter dem alle,
helt til den ansvarlige for det fryktlige hæren
som var hærens fiender
lot ham svinge sverdet kaldt
over Hebreeren.

Skudd i mørket...

Det er noen likheter mellom den gammel-engelske versjonen og den moderne. F. Eks.
Morgentid - in the morning
Swa - so

Dette var et svært rart, men likevel litt interessant kvad. Jeg har selv filmen hjemme, men har aldri sett den. Kanskje jeg burde ta en titt...

Folkedikting

Folkediktingen i Norge ble svært aktuelt etter 1814 og grunnloven. Det var ønskelig med en forestilling om det norske. Nordmenn ville ha noe som identifiserte oss som folk. Gamle verdier fra før unionstiden ble gjenfødt. Muntlige fortellinger som hadde gått i arv helt fra vikingtiden ble samlet inn av Asbjørnsen & Moe, som skrev de ned og gjorde de tilgjengelige for alle.

Selve eventyrsjangeren kan gjenkjennes som enkle historier med veldig fast struktur. Introduksjonen er som regel "Det var en gang" mens avslutningen minner mer om "så levde de lykkelig i alle sine dager". De "magiske" tallene 3, 7 og 12 går igjen, og ting gjentaes som regel 3, 7 eller 12 ganger. Det var også store kontraster i eventyrene. Noen typiske var godt mot ondt, rik mot fattig, stygg mot pen. Det "onde" i fortellingene var også ofte fremstilt som veldig stygt, og fienden var som regel tusser, troll og vetter som folk flest var redd for på den tiden.

Folkediktning innebærer ikke bare eventyr, det var også et hopetall stev og segn

Smeden og Bakaren

Eg synast denne teksten var litt morosam, men også ganske teit. Men det var jo hensikta med den, så eg kan vel ikkje akkurat kritisere den for det. Det var jo ein litt morosam forteling, men eg synast den minnar litt om desse ”Molbo” historiene eg har høyrd om. Kvar heile bygda er så dumme. På ein anna side så skjønte eg ikkje alt som sto der. Det var litt for vanskeleg språk. Så for eksempel ordet immer. Kanskje det er det same som på tysk? (immer=alltid). Eg tenkte meg det, og det passa jo litt inn heilt til eg kom til ordet etter som var honette. Eg har ikkje fantasi nok til og prøve å tolke det eingong. Så eg fikk nok ikkje like mye glede av diktet som viss eg hadde visst kva alt betydde.